>>> Fremsiden/Dyr/Insekter (Hexapoda)/Teger (Heteroptera)

Teger (Heteroptera)

Hurt no living thing:
ladybird, nor butterfly,
Nor moth with dusty wing,
Nor cricket chirping cheerily,
Nor grasshopper so light of leap.
Nor dancing gnat, or beetle flat,
Nor harmless worms that creep.

Chritina Rossetti

Teger, Heteroptera. er insekter i ordenen nebbmunner som omfatter ca. 25 000 arter utbredt i alle verdensdeler, særlig rikt representert i tropene. I Norge er det funnet 425 arter.

Munndelene er sugende/stikkende, forvingene er halvdekkvinger (se insekter), bakvingene er klare, eller vinger kan mangle. Kroppen er mer eller mindre flattrykt.

De fleste teger har stinkkjertler, som hos ungstadiene munner på bakkroppens overside, mens de hos imago munner på bakbrystets underside. Noen, som stinkteger og veggedyr, utsondrer et illeluktende sekret som hos andre kan være velluktende. Flere vannteger har giftkjertler som munner i stikkesnabelen.

Teger har ufullstendig forvandling. De varierer sterkt både i størrelse (1–120 mm), form og farge. Mange tropiske arter er praktfullt farget.

De fleste teger er plantesugere, en del er rovdyr, noen er blodsugere på mennesker og varmblodige dyr, og en liten familie, Polyctenidae, er ektoparasitter på tropiske flaggermus.

Systematisk deles tegene i to hovedgrupper: vannteger (bl.a. ryggsvømmere) med korte følere som ligger skjult på hodets underside, og landteger hvis følere er lange og synlige ovenfra. Den mest artsrike landtegefamilien er bladtegene, hvortil bl.a. hører epletege, hagetege og pæretege. Av andre familier nevnes vannløpere, breiteger, barkteger, rovteger og strandteger.

Teksten er hentet fra Store norske leksikon.