>>> Fremsiden/Dyr/Insekter (Hexapoda)/Bladlus (Aphidoidea)

Bladlus (Aphidoidea)

Hurt no living thing:
ladybird, nor butterfly,
Nor moth with dusty wing,
Nor cricket chirping cheerily,
Nor grasshopper so light of leap.
Nor dancing gnat, or beetle flat,
Nor harmless worms that creep.

Chritina Rossetti

Bladlusene suger plantesaft av plantene, spesielt på unge skudd og blader, og kan gjøre stor skade på plantene. De formerer seg fort, og selv om hver hunn bare produserer 50 unger, kan en enkelt bladlus gi opphav til 34 millioner individer om alle overlever og formerer seg!

Det finnes 222 kjente bladlusarter i Norge. Lusene er mellom 0,5 og 7 mm lange, og er ofte pæreformede. De finnes i flere farger, grønne, sorte, brune og rosa/røde. De fleste bladlusene har en såkalt generasjonsveksling hvor utviklingen skjer dels fra befruktede og dels fra ubefruktede egg. De befruktede eggene overvintrer, og av disse klekkes det bare hunner. Først om høsten produseres det hanner. Både hunn og hannlus kan produsere vinger. Dette gjøres når kolonien har oppnådd en viss størrelse. De vingede individene har som oppgave å spre arten til nye vertsplanter.

Bladlusene har mange fiender blant innsektene. Eksempler er marihøner, blomsterfluelarver, snylteveps, gullvinger og krabbeedderkopper. De blir også angrepet av en rekke sopp, virus og bakterier.

Bladlusene skiller ut honningdugg som er ettertraktet næring for andre innsekter, spesielt for maur. Mauren holder derfor parasitter og rovdyr borte fra lusekoloniene.

Bladlusangrep kan føre til normal vekstdannelse hos noen planter. Det er også rundt 250 virusformer som går på planter, og bladlusene kan overføre ca. 65 % av disse.

American Meadows - Annual Seed Packets! Low Prices, Fast Shipping!PandaHallTeleflora